Stor reformvilje, og en del tvil
Jeg er intervjuet i Stat & Styring: Tidsskrift for politik og forvaltning, nr. 2/2018, 28. årganger om forventningene til Sammenhængsreformen: Forløp er et av nøkkelordene, hvis tenkning bak sammenheng skal nå utover policypaper-nivået. – Det krever en innstilling som ikke setter veddemålsinnsatser på borgerne og bevilger penger basert på en enkelt paragraf, men i stedet henviser dem til tverrfaglige forløp. Dette betyr at det må følge en pose med penger til den enkelte borger, og den skal rekke til forløpets tidsperiode som er tilpasset innbyggernes gjennomsnittlige behov.
Under dette ligger en ikke-monofaglig struktur, hvor alle fagområder er samlet i en avdeling som gjør det enklere for ledere å lede med et samlet mandat. For hvis man ikke har en lederkultur som støtter oppgaven, ender du opp der hvor vi er nå.Gevinstene ved det sammenhengende forløpet er ganske opplagt: Flere borgere kan bli inkludert i vårt velferdssamfunn, slik at de kan fungere og trives på egne premisser og få lov til a leve i sitt eget liv uten å bli hjulpet til å være samfunnsborgere – parallelt med rehabilitering på eldreområdet.